Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Forbedring av helsen henger ofte sammen med immunforsvaret. I tilfeller med dårlig immunrespons kan personer bli oftere syke. På den andre siden, når immunforsvaret er for aggressivt eller angriper feil mål, kan du oppleve betennelse, allergier og autoimmune sykdommer.
Selv om betennelse er en sunn del av en normal immunrespons, kan den bli overdreven og bidra til kronisk sykdom. Noen undersøkelser tyder til og med på at overdreven betennelse er en del av selve aldringsprosessen.
Forskningen tyder på at flere komponenter kan spille inn for å opprettholde en god balanse i immunforsvaret. Eksempler på dette er omega-3-fett som bidrar til å balansere betennelsesreaksjoner, vitamin C som antioksidant, og vitamin D.
Siden det ble oppdaget, har D-vitamin blitt anerkjent som en viktig faktor i kalsiummetabolismen og beinhelsen. Det var imidlertid ikke før på slutten av 1990-tallet at forskere begynte å avdekke mer av dens effekt på immunforsvaret.
Vitamin D, som ofte kalles solskinnsvitaminet, har faktisk et feilaktig navn. I kroppen er D-vitamin et prohormon. Selv om vi kan få i oss sparsomme mengder D-vitamin fra maten, produseres det meste av D-vitaminet fra sollys og kolesterol i huden. Dette skaper prohormonforbindelsen kolekalsiferol, den samme forbindelsen som brukes i D-vitaminkapsler. Kolekalsiferol omdannes deretter til et hormon, som kalles aktivt vitamin D, i leveren og nyrene.
Pågående forskning på D-vitamin viser at vitaminet har andre effekter enn de som opprinnelig var knyttet til beinhelse. Vitamin D er avgjørende for de hvite blodcellenes produksjon av antimikrobielle forbindelser som kalles katelicidiner. Disse forbindelsene, som finnes i de hvite blodcellene, dreper bakterier, virus og sopp direkte, og bidrar til å fjerne infeksjoner.
På den andre siden ser det ut til at vitamin D har en direkte betennelsesdempende effekt, noe som kan bidra til å roe ned overaktive immunresponser. I kroppen virker vitamin D ved å redusere "toll-lignende reseptorer" (TLR). Disse reseptorene er en viktig del av den inflammatoriske prosessen. Ved å redusere TLRs reduserer vitamin D en rekke inflammatoriske cellesignalmolekyler.
Denne reduksjonen ser ut til å ha en reell effekt, ettersom en klinisk studie av vitamin D kombinert med antibiotikabehandling mot tuberkulose resulterte i en rask nedgang i inflammasjon sammenlignet med kontrollgruppen. Betennelse ved tuberkulose er korrelert med dødelighet, og forfatterne av studien antyder at D-vitamin kan forbedre resultatene. Denne mekanismen kan være kritisk ved andre infeksjoner, siden en overaggressiv betennelsesreaksjon ofte er ansvarlig for vevsskader, som i ekstreme tilfeller kan føre til døden.
De nyeste dataene om vitamin D og luftveisinfeksjoner gir noen av de sterkeste bevisene hittil på potensielle fordeler for immunforsvaret. En fersk metaanalyse som evaluerer forskningen som hittil er gjort på D-vitaminnivåer og akutte øvre luftveisinfeksjoner (forkjølelse og influensa), viser dårligere resultater hos personer som mangler vitaminet.
En annen fersk metaanalyse har sett på D-vitamintilskudd for å begrense forkjølelse og influensa. Forfatterne konkluderte med at D-vitamin kan redusere øvre luftveisinfeksjoner med 70 % hos dem som hadde størst mangel på vitaminet. Personer som ikke hadde like store mangler, opplevde likevel en reduksjon på 25 %. I tillegg bemerket forfatterne at dokumentasjonen var av "høy kvalitet". Interessant nok så man ikke disse fordelene hvis vitamin D ble gitt i store, sjeldne doser sammenlignet med daglig eller ukentlig dosering.
Når man tar tilskudd av vitamin D, er det viktig å huske på at vitaminet er fettløselig og kan akkumuleres i vev. Det er derfor mulig å få for mye. For å finne ut om en person trenger D-vitamin, er det vanligvis nødvendig å ta prøver.
Selv om opptil 2000 internasjonale enheter (IE) generelt anses som trygt for voksne, har jeg ofte møtt pasienter som trengte høyere doser for å oppnå tilstrekkelige nivåer. For alle som ønsker å ta tilskudd, anbefaler jeg på det sterkeste å teste, både for å finne de opprinnelige nivåene og for å kontrollere endringer over tid. Blodnivåene stiger langsomt, og det tar omtrent fire til seks måneder før de stabiliserer seg. Basert på forskningen anbefaler jeg ikke å ta høyere doser innledningsvis for å prøve å øke nivåene raskere.
Den nyeste forskningen tyder på at vitamin D kan ha en potensiell rolle i å bidra til å balansere enkelte komponenter knyttet til immunforsvaret. Selv om det er behov for mer forskning, kan personer med immunbaserte tilstander ha nytte av å teste D-vitaminnivået og behandle mangelen på riktig måte.
Referanser:
ANSVARSFRASKRIVELSE:Velværesenteret har ikke til hensikt å gi diagnoser ...
Sunnhetsportalen har ikke til hensikt å tilby diagnose, behandling eller medisinske råd. Les mer. Innholdet i sunnhetsportalen er kun for informasjonsformål. Kontakt lege eller annet helsepersonell angående eventuelle medisinske eller helserelaterte diagnoser eller behandlingsalternativer. Informasjonen i denne sunnhetsportalen skal ikke anses som en erstatning for råd fra helsepersonell. Påstander om spesifikke produkter i denne sunnhetsportalen er ikke godkjent for å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge sykdom.
