Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
I vår teknologidrevne verden står du ofte foran en digital skjerm. Kanskje våkner du hver morgen av at telefonen gløder når alarmen går. Deretter kan du jobbe foran en datamaskin store deler av dagen. Når du har en pause, kan det hende at du vender oppmerksomheten mot en annen skjerm, for eksempel en TV.
Når du eksponeres for mye for skjermen, kan du utvikle symptomer som hodepine, tåkesyn og øyeirritasjon. Tilstanden har fått betegnelsen skjermtretthet, men den går også under andre navn som digital øyestress og datasynssyndrom.
Skjermtretthet er et vanlig syndrom blantteknologibrukere, enten det er på jobb eller hjemme. Etter at pandemien brøt ut, ble imidlertid skjermtretthet enda mer utbredt på grunn av økningen i bruken av videochat.
Følg denne enkle regelen som anbefales av American Optometric Association (AOA) og American Academy of Ophthalmology (AAO). For hvert 20. minutt du bruker på å se på den samme skjermen, kan du ta en pause på 20 sekunder for å se på noe seks meter unna. Det kan være nyttig å stille inn en 20-minutters timer på telefonen for å minne deg på skjermpausen.
Sterk belysning og overdreven blending på skjermen kan føre til at du anstrenger øynene dine. Juster innstillingene på datamaskinen, eller bruk et matt filter over skjermen for å redusere gjenskinn.
Kontroller lyskildene over og bak deg. Sollys og fluorescerende lys er ofte de mest problematiske. Unngå å plassere dataskjermen rett foran et vindu. Lukk persienner eller persienner hvis det er nødvendig.
Hvis du trenger en lyskilde for å arbeide, bør du bruke en justerbar skrivebordslampe med dimmer. Dette gjør at du kan posisjonere lysets retning og endre intensiteten etter behov.
Kontroller kontrasten og lysstyrken på dataskjermen. Velg også en tekststørrelse som er lett å lese.
Juster skjermen slik at den sitter 24-26 tommer (omtrent en armlengde) fra ansiktet ditt. Toppen av skjermen bør være rett i eller like under øyehøyde, slik at øynene peker litt nedover når du ser på skjermen. Det er også nyttig å ha en justerbar stol.
Mange mennesker har en tendens til å blunke sjeldnere når de utfører dataarbeid sammenlignet med aktivitet utenfor skjermen. Dette kan føre til utvikling av tørre øyne. Når du blunker, produserer du tårer som frisker opp øynene dine. Så når du bruker mye tid på å se på en skjerm, bør du være bevisst på å blunke ofte. Øyedråper kan også bidra til å holde øynene smurt, og det samme kan det å holde seg hydrert - så ha en gjenbrukbar vannflaske ved skrivebordet og fyll på ofte.
Blått lys er en del av det synlige lysspekteret. Det er altså lys som det menneskelige øyet kan se. Solen avgir blått lys. Lysdiodeteknologi (LED) inneholder også en god del blått lys. LED-skjermer brukes på TV-er, nettbrett, datamaskiner og smarttelefoner.
Hvis du ser på en LED-skjerm om natten, kan det blå lyset forstyrre kroppens naturlige melatoninproduksjon. Melatonin hjelper kroppen din med å slappe av og sovne. Du kan derfor oppleve søvnforstyrrelser på grunn av eksponering for blått lys om natten. Tretthet på dagtid som følge av dårlig søvn gjør problemene med anstrengte øyne enda verre.
I dette tilfellet kan briller som blokkerer blått lys være til god hjelp. Studier har vist at slike briller kan øke søvnkvaliteten og varigheten av søvnen.
Lutein og zeaxantin er antioksidanter som akkumuleres i linsen og netthinnen i det menneskelige øyet, og de er derfor viktige for et sunt syn. Matkildene er hovedsakelig grønne og gule frukter og grønnsaker som mais, grønnkål og spinat.
Forskning har vist at tilskudd av lutein og zeaxanthin kan forbedre søvnkvaliteten, synsevnen og dempe de negative effektene som er forbundet med langvarig digital skjermtid. Ifølge National Institutes of Health's (NIH) AREDS 2-studie (Age-Related Eye Disease Study 2) er den typiske anbefalte daglige dosen 10 mg lutein og 2 mg zeaxanthin.
En hurtigguide til lutein og zeaxanthin: Les mer.
Blåbær er en liten blåbærart som hører hjemme i Nord-Europa. Det finnes forskning som viser at blåbærekstrakt kan redusere belastningen på øyemuskulaturen hos personer som arbeider ved dataskjermer. Blåbær kan interagere med noen medisiner. Det er for eksempel en mulig risiko for økt blødning hvis du tar blodfortynnende medisiner. Det er derfor lurt å rådføre seg med helsepersonell før man begynner å ta tilskudd.
Topp 15 kosttilskudd for bedre syn: Les mer.
"Videokonferansetretthet" er et begrep som helseeksperter har skapt for å beskrive bekymring, utbrenthet eller tretthet forbundet med overdreven bruk av virtuelle plattformer for kommunikasjon. Det er ikke det samme som skjermtretthet, men mange av de tingene som er nyttige for å forebygge tretthet på videokonferanser, reduserer enten arbeidet øynene dine gjør eller forbedrer den fysiske utmattelsen som gjør belastningen på øynene verre.
Øyenkontakten under en videokonferanse kan være betydelig høyere sammenlignet med et personlig møte. Når man sitter sammen med andre i et direkte møte, vil folk variere blikkretningen. De ser på den som snakker. Deretter kan de kaste et blikk ned for å ta notater. Her og der kaster de kanskje et blikk ut av vinduet eller undersøker tilfeldig hvem som sitter sammen med dem.
I en videokonferanse derimot, ser du ofte på en skjerm med flere ansikter som stirrer tilbake på deg. Selv om du ikke er foredragsholder, kan det føles som om du er "på scenen". Hvis du er det minste engstelig for å snakke offentlig, kan det å ha så mange øyne rettet mot deg være en ganske stressende opplevelse, uansett om du sier noe eller ikke.
Når du forlater fullskjermmodus, kan du minimere ansiktsstørrelsen på dataskjermen. Størrelsen på ansiktet du ser på en skjerm, er relevant for hvordan hjernen din oppfatter det.
Når et ansikt opptar en stor del av skjermen, simuleres det du ville opplevd hvis du var i en direkte samtale med en person hvis ansikt var i umiddelbar nærhet av ditt eget. Denne typen intime situasjoner kan sette kroppen din i en overstresset eller hyperstimulert tilstand som du må håndtere så lenge videochatten varer.
Et annet alternativ er å plassere deg lenger unna dataskjermen. Målet er å øke det opplevde personlige rommet mellom deg selv og de andre videokonferansedeltakerne.
I en vanlig samtale ansikt til ansikt fanger hjernen din opp og tolker de ikke-verbale signalene som kommer fra personen du snakker med. Dette hjelper deg med å danne deg et helhetsinntrykk av interaksjonen.
Det er imidlertid mer utfordrende for hjernen din å behandle flere ansikter samtidig. Ofte presenterer en videokonferanse faktisk flere "bokser" som hjernen din skal dechiffrere - hver av dem har forskjellige ansikter, gester, uttrykk og bakgrunner. Når hjernen bruker lang tid på å dele oppmerksomheten mellom de mange variablene på skjermen, kan det føre til at du føler deg svært utslitt.
For å unngå mental utmattelse kan du vurdere å be deltakerne om å bruke en vanlig bakgrunn, eller den samme virtuelle bakgrunnen (f.eks. en rolig havutsikt). Gruppen kan også bli enige om at alle som ikke snakker, skal slå av kameraet.
Å stirre på seg selv i lange perioder kan virke distraherende og føre til ytterligere stress som kropp og sinn må håndtere. Studier har vist at når folk ser et speilbilde av seg selv, går de inn i selvevalueringsmodus og kan til og med være negativt kritiske. Hvis du vil fjerne ditt eget bilde fra skjermen, kan du velge alternativet "skjul selvvisning", eller du kan ganske enkelt slå av kameraet.
De beste tipsene for øyehelse: Les mer.
Referanser:
ANSVARSFRASKRIVELSE:Velværesenteret har ikke til hensikt å gi diagnoser ...
Velværesenteret har ikke til hensikt å tilby diagnose, behandling eller medisinske råd. Les mer. Innholdet i velværesenteret er kun for informasjonsformål. Kontakt lege eller annet helsepersonell angående eventuelle medisinske eller helserelaterte diagnoser eller behandlingsalternativer. Informasjonen i dette velværesenteret skal ikke anses som en erstatning for råd fra helsepersonell. Påstander om spesifikke produkter i dette velværesenteret er ikke godkjent for å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge sykdom.
