Tips om ernæring før trening fra en styrketrener
Viktige læringspunkter
- Velg måltider som du foretrekker, har tilgjengelig og som ikke hindrer deg i å prestere. I bunn og grunn er det viktig å planlegge og konstruere måltidene ut fra hva som gjør at du kan yte ditt beste!
- Velg proteiner av høy kvalitet da de har et bedre innhold av aminosyrer, som kan spille en rolle i muskelproteinsyntesen (restitusjon + vekst).
- Karbohydratkildene bør ideelt sett ta hensyn til ditt daglige inntak og den aktiviteten du utfører. Siden karbohydrater kan bidra til muskelproteinsyntesen og energinivået, bør du velge karbohydratkilder, i likhet med proteinkilder, som du foretrekker og har lett tilgjengelig.
- Vurder kosttilskudd før trening for å fylle næringshullene.
Hvorfor ernæring før trening er viktig
Når vi diskuterer ernæring før trening og etter trening , er det ofte etter trening som stjeler rampelyset. Det er mye vanligere å høre andre diskutere hva man bør spise etter en treningsøkt enn hva man bør spise før. I teorien gir dette mening, ikke sant? Vi har tross alt nettopp brukt energi og trent, så det er normalt å tenke: "Hva bør jeg innta for å skape en positiv endring?"
Selv om ernæring etter trening er viktig for å skape positive tilpasninger til trening og restitusjon, er ernæring før trening minst like viktig. Det vi spiser før en treningsøkt, kan gjøre kroppen bedre rustet til å prestere og restituere etter treningen.
I denne artikkelen skal vi gå gjennom hva ernæring før trening er, hvorfor det er viktig, og hvordan du kan utnytte det til din fordel.
Hva er ernæring før trening?
Ernæring før trening er alt vi bevisst putter i kroppen før en treningsøkt. Generelt betyr dette at maten, væsken og sportstilskuddene som vi inntar omtrent to timer før treningsøkten, er utformet for å optimalisere prestasjon og restitusjon.
I forbindelse med trening og intensjonsstyrt trening innebærer ernæring før trening ofte inntak av protein og karbohydrater av høy kvalitet som deretter skal brukes til å støtte prestasjonen.
I realiteten kan alt vi putter i kroppen før en treningsøkt betraktes som ernæring før trening, men for å gjøre det kortfattet og for denne artikkelens skyld skal vi begrense konteksten til en mer begrenset tidsramme (2-4 timer før trening) og diskutere ernæring før trening med hensyn til inntak av protein- og karbohydratkilder.
Fordeler med ernæring før trening
Det er utallige grunner og fordeler som gjør at vi bør vurdere ernæringen vår før trening.
Før du leser videre, er det viktig å merke seg at du ikke trenger å være en seriøs idrettsutøver eller løfter for å være opptatt av ernæring før trening. Positive endringer i prestasjoner og kroppssammensetning skapes gjennom små, målrettede handlinger, og ernæring før trening kan være en av disse handlingene som kan bidra til vekst på en rekke ulike prestasjons- og livsfronter.
Optimaliser gjenopprettingen
Den første grunnen til at ernæring før trening er viktig, er for restitusjonsformål. Når vi spiser i løpet av dagen, fordøyer kroppen hele tiden det vi har spist, og bruker deretter maten og væsken vi har fått i oss som drivstoff og for å restituere oss. Hvor raskt ulike matvarer og måltider fordøyes, vil variere avhengig av flere faktorer, men fordøyelsen foregår vanligvis på et eller annet nivå, forutsatt at man ikke faster.
I forbindelse med trening og muskelvekst er muskelproteinsyntesen vanligvis den variabelen som flest løftere er opptatt av. Muskelproteinsyntese innebærer utnyttelse av protein for muskeloppbygging og restitusjon. Ved å spise strategisk før og etter en treningsøkt kan vi skape et miljø som fremmer proteinsyntesen i musklene, noe som kan bidra til bedre restitusjon og vekst.
Forbedre ytelsen
Den andre grunnen til at ernæring før trening er viktig å ta hensyn til, er prestasjonsevnen. Vi ønsker alle å yte vårt beste, og vi vet alle hvordan det føles å prestere med lavt energinivå, så ved å lage en strategisk ernæringsplan før trening kan vi sikre oss og forhindre dårlige prestasjonsdager på grunn av utilstrekkelig ernæring.
Vi trener alle med ulik intensitet og på ulike måter, noe som betyr at vi må ta hensyn til ernæringen før trening på en individuell måte. Det betyr at vi må velge før trening basert på hva som hjelper oss til å føle oss vel og yte vårt beste, og som er i tråd med matalternativer vi har lett tilgjengelig og liker. I bunn og grunn må vi individualisere planen vår og ikke følge en vilkårlig oppskrift på "perfekt" ernæring før trening.
Hvordan gir jeg kroppen min drivstoff før en treningsøkt?
I stedet for at jeg skal presentere måltider før trening og kalle dem "de beste", la oss heller diskutere dette temaet fra et systemperspektiv. Ernæring er svært individuelt, og det må vi huske på når vi legger opp kostholdet før og etter trening.
I hovedsak, la oss lage et middel for å velge måltider før trening basert på flere kriterier, inkludert:
- Hvilken type trening du utfører
- Tilpasningene du går etter
- Hvilke typer mat er lett tilgjengelig for deg
- Hvilke preferanser har du?
- Forskningsbasert dokumentasjon av effekt
Hvis vi kan skape en ernæringsflyt før trening som fungerer for våre individuelle liv og mål, vil vi være mye bedre i stand til å holde oss til dem.
Et viktig spørsmål å ta stilling til når du skal lage en ernæringsplan før trening, er hvilken type aktivitet du planlegger å utføre. Utfører du utholdenhetsaktiviteter med lang varighet, korte kraftanstrengelser eller arbeid med moderat intensitet? Alle disse aktivitetene vil bruke ulike energisystemer og -lagre på ulike tidspunkter i løpet av en treningsøkt. Ved å ta hensyn til dette kan vi bedre velge matalternativer som er anbefalt for å støtte opp om prestasjonen.
Her er noen eksempler på hvordan du kan strukturere måltider basert på aktivitetene dine:
- Utholdenhet: Lite fett, mye karbohydrater, moderat protein
- Løfting + moderat intensitet: Lite fett, moderate karbohydrater og protein
Herfra kan vi så relatere aktivitetene vi utfører, til de tilpasningene vi sikter mot. Hvis du for eksempel er en utholdenhetsutøver, er det å øke arbeidskapasiteten din sannsynligvis det viktigste målet ditt. I dette tilfellet kan det være lurt å velge karbohydratkilder som gjør at du kan holde ut treningen i lang tid. Det kan også være nyttig å se nærmere på karbohydratkilder under treningen for utholdenhetsutøvere på elitenivå.
Hvis målet er muskeløkning og muskelvekst, er det mest fornuftig å velge karbohydrater og proteinkilder av høy kvalitet før trening når man tenker på muskelhypertrofi. Husk at karbohydrater og protein har vist seg å spille en rolle i å øke muskelproteinsyntesen etter trening.
Når vi har tatt hensyn til treningsøktens aktivitet og intensitet og vurdert målene våre, kan vi begynne å lage måltider som er mest fornuftige for oss, basert på preferanser, tilgjengelighet og pris.
Eksempler på måltider før trening
Noen grunnleggende kostholdspunkter du bør ha i bakhodet når du skal optimalisere ernæringen før og etter trening, er blant annet
- Velg proteinkilder av høyere kvalitet når de er tilgjengelige.
- Proteinpulver og næringstette fullkornsproteiner fungerer godt.
- Innta karbohydratkilder basert på aktivitetene du utfører.
- For utholdenhetsaktiviteter bør du velge et litt høyere inntak av karbohydrater.
- Ved aktiviteter med moderat intensitet bør du velge et moderat inntak av karbohydrater.
La oss lage noen eksempler på hvordan måltider før trening kan se ut. Husk at dette bare er eksempler, så fyll ut dine ernæringsvalg basert på dine kostholdspreferanser!
Eksempel 1: 1 time før kjøring
- Havregrøt med kanel og en myseprotein shake
- Hvorfor? Langsomt fordøyelig karbohydratkilde, proteinkilde av høy kvalitet med rikelig innhold av aminosyrer .
Eksempel 2: 2 timer før løft
- Kyllingbryst/fattig kalkun/fattig biff og potet med frukt
- Hvorfor? Langsomt og raskt fordøyelige karbohydrater, fullverdige proteiner av høy kvalitet.
Eksempel 3: 30 minutter før trening (løft + løp)
- To appelsiner og en gresk yoghurt
- Hvorfor: Karbohydrater som fordøyes raskere og en proteinkilde med lavt fettinnhold for å begrense "metthetsfølelsen".
Ovennevnte er eksempler på måltider som kan optimaliseres for ernæring før trening. Poenget med disse eksemplene er å understreke at måltidene før trening bør være sammensatt av de matvarene du foretrekker og har lett tilgjengelig.
Ikke glem vannet: En strategi for hydrering før trening
Selv om vi ofte er besatt av makroer, er vann uten tvil det mest kritiske "tilskuddet" for prestasjon. Forskning viser konsekvent at det å starte en treningsøkt i dehydrert tilstand (selv et væsketap på bare 2 % av kroppsvekten) kan svekke den aerobe ytelsen betydelig, redusere det mentale fokuset og øke den opplevde anstrengelsen. For å sikre at du er "euhydrert" (tilstrekkelig hydrert) før du går inn på treningssenteret, er en praktisk tommelfingerregel å innta 500-600 ml (16-20 ounces) vann ca. 2 timer før trening.
Vann alene er imidlertid ikke alltid nok, spesielt ikke hvis du bruker mye genser eller trener i varme. Du trenger elektrolytter- spesielt natrium - for å hjelpe kroppen din med å holde på væsken og opprettholde riktig muskelfunksjon. The American College of Sports Medicine påpeker at inntak av drikke med elektrolytter før trening kan bidra til å balansere væskevolumet bedre enn vann alene. Hvis måltidet før treningen mangler salt, bør du vurdere å tilsette en elektrolyttblanding i vannet for å forebygge kramper og tidlig utmattelse.
Målspesifikk drivstoff: Skreddersy makroene dine
Ernæring er ikke "one size fits all", og måltidet før trening bør gjenspeile dine spesifikke treningsmål. Slik justerer du inntaket ditt ut fra hva du ønsker å oppnå:
For fett tap
Målet her er å gi næring til treningsintensiteten uten å skape et kalorioverskudd. Fokuser på et proteinrikt måltid med moderate karbohydrater (i stedet for mye karbohydrater). Dette sikrer at du har nok energi til å trene hardt - noe som er nødvendig for å forbrenne kalorier - samtidig som du prioriterer protein for å spare muskelmasse under et kaloriunderskudd. Forskning tyder på at inntak av protein før trening kan bidra til å øke energiforbruket i hvile (metabolisme) sammenlignet med karbohydrater alene.
For muskeløkning (hypertrofi)
Hvis målet ditt er å bygge størrelse, må du minimere muskelnedbrytningen og maksimere syntesen. Spis et måltid som er rikt på både protein og karbohydrater. Karbohydratene (1-2 g per kg kroppsvekt) sørger for glykogenet som trengs for å løfte store volumer, mens proteinet sørger for at en jevn strøm av aminosyrer er tilgjengelig i blodet under treningsøkten, noe som skaper et gunstig anabolt miljø.
For utholdenhet
Hvis du løper, sykler eller driver med kondisjonstrening over lengre tid (60 minutter), er karbohydrater din beste venn. Ditt primære mål er å fylle opp glykogenlagrene for å utsette utmattelsen. Det anbefales å innta mye karbohydrater (1-4 g per kg kroppsvekt) i 1-4 timer før konkurransen for å maksimere utholdenhetskapasiteten.
Ved å arbeide innenfor rammen av våre midler kan vi bedre bygge opp en strukturplan som er realistisk for vår langsiktige vekst.
Referanser:
- Kerksick CM, Arent S, Schoenfeld BJ, Stout JR, Campbell B, Wilborn CD, Taylor L, Kalman D, Smith-Ryan AE, Kreider RB, Willoughby D, Arciero PJ, VanDusseldorp TA, Ormsbee MJ, Wildman R, Greenwood M, Ziegenfuss TN, Aragon AA, Antonio J. International society of sports nutrition position stand: nutrient timing. J Int Soc Sports Nutr. 2017 Aug 29;14:33. doi: 10.1186/s12970-017-0189-4. PMID: 28919842; PMCID: PMC5596471.
- Mata F, Valenzuela PL, Gimenez J, Tur C, Ferreria D, Domínguez R, Sanchez-Oliver AJ, Martínez Sanz JM. Karbohydrattilgang og fysisk ytelse: Fysiologisk oversikt og praktiske anbefalinger. Næringsstoffer. 2019 May 16;11(5):1084. doi: 10.3390/nu11051084. PMID: 31100798; PMCID: PMC6566225.
- Tipton KD, Rasmussen BB, Miller SL, Wolf SE, Owens-Stovall SK, Petrini BE, Wolfe RR. Tidspunktet for inntak av aminosyrer og karbohydrater endrer musklenes anabole respons på utholdenhetstrening. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2001 Aug;281(2):E197-206. doi: 10.1152/ajpendo.2001.281.2.E197. PMID: 11440894.
- Aragon AA, Schoenfeld BJ. Næringsstofftiming på nytt: Finnes det et anabolt vindu etter trening? J Int Soc Sports Nutr. 2013 Jan 29;10(1):5. doi: 10.1186/1550-2783-10-5. PMID: 23360586; PMCID: PMC3577439.
- Spriet LL, Watt MJ. Reguleringsmekanismer i samspillet mellom karbohydrat- og lipidoksidasjon under trening. Acta Physiol Scand. 2003 Aug;178(4):443-52. doi: 10.1046/j.1365-201X.2003.01152.x. PMID: 12864750.
- Jeukendrup A. Et skritt mot personlig tilpasset idrettsernæring: karbohydratinntak under trening. Sports Med. 2014 May;44 Suppl 1(Suppl 1):S25-33. doi: 10.1007/s40279-014-0148-z. PMID: 24791914; PMCID: PMC4008807.
- Rehrer NJ, Wagenmakers AJ, Beckers EJ, Halliday D, Leiper JB, Brouns F, Maughan RJ, Westerterp K, Saris WH. Magetømming, absorpsjon og oksidasjon av karbohydrater under langvarig trening. J Appl Physiol (1985). 1992 Feb;72(2):468-75. doi: 10.1152/jappl.1992.72.2.468. PMID: 1559921.
- Sawka, M. N., et al. "American College of Sports Medicine standpunkt. Trening og væskeerstatning." Medisin og vitenskap innen idrett og mosjon. 2007;39(2):377-390. (Beskriver dehydreringens negative innvirkning på prestasjonsevnen og retningslinjer for væskeinntak).
- Maughan, R. J., & Shirreffs, S. M. "Formulering av sportsdrikker: Studier av effekten av ulike formuleringer." Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports. 2010;20(Suppl 2):68-75. (Diskuterer elektrolyttenes rolle i væskeretensjon).
- Hackney, K. J., et al. "Timing av proteininntaket øker energiforbruket 24 timer etter styrketrening." Medisin og vitenskap innen idrett og trening. 2010;42(5):998-1003. (Støtter de metabolske fordelene med proteintiming).
- Aragon, A. A., Schoenfeld, B. J. "Nutrient timing revisited: is there a post-exercise anabolic window?" Tidsskrift for det internasjonale samfunnet for idrettsernæring. 2013;10:5. (Klargjør viktigheten av protein/karbohydrattilgjengelighet før og etter trening for muskelanabolisme).
- Thomas, D. T., et al. "American College of Sports Medicine Joint Position Statement. Ernæring og idrettsprestasjoner." Medisin og vitenskap innen idrett og trening. 2016;48(3):543-568. (Gir spesifikke retningslinjer for karbohydrater for utholdenhetsutøvere).
ANSVARSFRASKRIVELSE:Velværesenteret har ikke til hensikt å gi diagnoser ...