Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Med et globalt forbruk av antibiotika som er høyere enn noensinne, har tarmhelse blitt et stadig viktigere fokusområde for både helsepersonell og forskere.
Personer som regelmessig tar antibiotika, har også vært interessert i å støtte tarmhelsen, ettersom mer forskning har avdekket hvordan antibiotika kan påvirke tarmen.
Fordi antibiotika kan endre tarmmiljøet og den generelle tarmhelsen drastisk, er det avgjørende å vite hvordan man kan forbedre tarmhelsen etter antibiotikabruk.
Å forbedre tarmhelsen etter bruk av antibiotika kan være avgjørende for den generelle helsen. Forskning viser at tarmhelsen er nært knyttet til mange andre aspekter av en sunn kropp, så det er avgjørende å være spesielt oppmerksom på å støtte tarmen.
Her er noen måter å forbedre tarmhelsen på etter bruk av antibiotika:
Probiotika er en av de viktigste måtene å støtte tarmen på etter bruk av antibiotika. Dette skyldes at mange probiotika er utviklet for å hjelpe tarmen med å fylle opp igjen de gunstige bakteriene som kan ha blitt desimert under en antibiotikakur.
Mange probiotika har gunstige stammer som Lacticaseibacillus (tidligere kalt Lactobacillus) og Bifidobacterium. Disse stammene anses som fordelaktige fordi de fremmer tarmhelsen hos mennesker.
Forskning viser for eksempel at Lacticaseibacillus kan forbedre tarmhelsen ved å øke slimproduksjonen, beskytte tarmslimhinnen, produsere antistoffer som sekretorisk immunoglobulin A (sIGA) og frigjøre antimikrobielle peptider. Dette er små proteinmolekyler som bidrar til å bekjempe sykdomsfremkallende mikroorganismer i tarmen.
Forskning viser også at Bifidobacterium kan spille en viktig rolle i å forbedre tarmhelsen. Bifidobacterium tar opp plass og næringsstoffer som kunne ha gått til sykdomsfremkallende arter. Dette gjør det vanskeligere for sykdomsfremkallende bakterier å trives i tarmen.
Bifidobacterium fermenterer dessuten næringsstoffer for å danne eddiksyre (forbindelsen som finnes i eddik) og melkesyre, noe som bidrar til å redusere muligheten for bakterier som Listeria og Salmonella til å infisere tarmen.
Selv om noen helsepersonell anbefaler å rotere probiotika hver tredje måned for å introdusere nye stammer i tarmen og berike tarmfloraen, finnes det for øyeblikket ingen forskning som verken støtter eller motbeviser denne praksisen. Det kan være best å overvåke dine egne symptomer og kontakte helsepersonell ved eventuelle endringer eller bekymringer.
Selv om probiotika er avgjørende for å gjenskape gunstige tarmbakterier etter bruk av antibiotika, er de bare en del av en helhetlig tilnærming. Prebiotika kan også være nødvendig for å støtte tarmhelsen.
Selv om probiotika står i fokus i samtalen om tarmhelse, kan ikke prebiotika ignoreres. Prebiotika er ikke-fordøyelige fibre for mennesker. Disse ufordøyelige fibrene passerer gjennom fordøyelsessystemet uten å brytes ned av magesekken og tynntarmen, og fungerer som mat for de gunstige bakteriene i tarmen.
Hvis probiotika er kjøretøyet som fremmer en sunn tarm, vil prebiotika være drivstoffet. Probiotika kan ikke trives og slå rot i tarmen uten det nødvendige drivstoffet som gir dem næring.
Mange mennesker tar probiotika, men gir dem ikke det nødvendige prebiotiske drivstoffet til å befolke og etablere en koloni i tarmen, og får dermed ikke de fulle fordelene probiotika kan gi.
Prebiotika som inulin, laktulose og fruktooligosakkarider, ofte forkortet til FOS, er svært nyttige næringskilder for gunstige tarmbakterier.
Forskning tyder også på at prebiotika kan forbedre effekten av inntatt probiotika, så det å ta både et probiotikum og et prebiotikum kan være den beste tilnærmingen for å støtte tarmhelsen.
Noen kosttilskuddsprodusenter inkluderer til og med prebiotika sammen med probiotika for å skape et synbiotisk kosttilskudd.
Du trenger ikke bare å basere deg på kosttilskudd. Innta matvarer som er naturlig rike på prebiotika:
En randomisert, kontrollert studie antydet til og med at ca. 30 gram 85 % mørk sjokolade om dagen har en gunstig effekt på tarmhelsen på grunn av det rike innholdet av prebiotika.
Støtt probiotikatilskuddet ditt ved å spise fermentert mat, som inneholder sine egne ulike stammer av levende bakterier. Gode alternativer inkluderer:
Postbiotikaforskningen er i fremvekst, og den gir interessante funn. Selv om definisjonen av postbiotika fortsatt er under utvikling, anses de vanligvis for å være stoffer som frigjøres eller produseres som et resultat av en mikroorganismes metabolske funksjoner, og som gir gunstige effekter for den menneskelige verten.
Det betyr at noe en bakterieart kan produsere som et resultat av nedbrytning og fordøyelse av et prebiotisk fiber, vil regnes som et postbiotikum. Vanlige postbiotika inkluderer kortkjedede fettsyrer (SCFA), vitaminer som B12 og vitamin K , og til og med enzymer . og til og med enzymer .
Forskning tyder på at postbiotika kan forbedre tarmhelsen betydelig. Et postbiotikum, SCFA-butyrat, har for eksempel vist seg å bidra til å reparere tarmslimhinnen og styrke tarmbarrieren mellom cellene i tarmen. Forskning viser også at butyrat kan beskytte tarmcellene.
In vitro-studier, eller prøverørsstudier, tyder på at den beskyttende effekten av butyrat kan være doseavhengig, der en lavere dose gir en mer beskyttende effekt.
Selv om mosjon er viktig for den generelle helsen, kan det også bidra til en sunn tarm etter bruk av antibiotika. En litteraturgjennomgang viste at moderat trening med både aerobic og styrke- eller utholdenhetstrening førte til et sunnere immunforsvar og et større mangfold i tarmmikrobiomet.
Studien viste også at trening bidro til å forbedre tarmbarrierens integritet og forbedre næringsopptaket.
Betydningen av god tarmhelse kan ikke overvurderes. Forskere mener at menneskets tarm kan inneholde langt over 1000 forskjellige bakteriearter og ulike mikroorganismer. Dette kalles tarmmikrobiomet.
Tarmmikrobiomet er et tema som er like fascinerende som det blir stadig mer populært. Etter hvert som forskningen fortsetter å avdekke hvor viktig tarmmikrobiomet er, tilbyr mange anerkjente og respekterte helseinstitusjoner og helsepersonell informasjon og opplæring om hvordan man kan støtte tarmhelsen.
Forskning tyder på at et sunt tarmmikrobiom er viktig for fordøyelsen, stoffskiftet, immunforsvaret og til og med den mentale helsen. En kohortstudie analyserte for eksempel avføringsprøver fra 198 personer og fant at de som rapporterte angst, hadde en lavere populasjon av ulike bakteriearter i tarmmikrobiomet.
Den samme studien viste at personer med høyere nivåer av Proteobacteria også rapporterte å ha depressive symptomer. Proteobakterier er en stor gruppe bakterier som omfatter patogene eller sykdomsfremkallende stammer som Escherichia coli (E. coli) og Salmonella.
Forskere mener at tarmmikrobiomet kan ha så store effekter på menneskers helse på grunn av mikrobiota-tarm-hjerne-aksen. Mikrobiota-tarm-hjerne-aksen er det intrikate samspillet mellom tarmen, hjernen og de billioner av mikroorganismer som lever i tarmen.
En sunn mikrobiota-tarm-hjerne-akse bidrar til å regulere immunforsvaret, redusere betennelser, støtte matens bevegelse gjennom fordøyelseskanalen for å forbedre tarmmotiliteten, og til og med støtte hormonell helse.
Det er svært viktig å ha en sunn tarm med et mangfold av gunstige bakterier. Med økt bruk av antibiotika kan dette rike mangfoldet, som er så avgjørende for tarmhelsen, bli svekket.
Før antibiotika ble tatt i bruk, kunne et enkelt sår eller en enkel skade bety døden. Men med antibiotikas medisinske gjennombrudd ble situasjonen mer nyansert. Det globale overforbruket av antibiotika i alt fra mennesker til husdyr har bidratt til antibiotikaresistens, men det er ikke hele historien.
Forskning viser at bruk av antibiotika kan endre tarmhelsen betydelig. Flere longitudinelle observasjonsstudier har vist hvordan antibiotikakurer som amoksicillin og ciprofloksacin har bidratt til å endre tarmmikrobiomet i opptil tre måneder etter at antibiotikabruken er avsluttet.
Noen undersøkelser tyder på at endringene i tarmmikrobiomet kan vedvare enda lenger.
I en longitudinell observasjonsstudie fulgte man for eksempel fire personer som hadde fått en syvdagers kur med antibiotikumet klindamycin, og fire kontrollpersoner i to år.
Avføringsprøver fra begge gruppene ble samlet inn på ni forskjellige tidspunkter i løpet av studien. Studiens funn var overraskende. Forskerne fant at gruppen som tok antibiotika, hadde et lavere nivå av Bacteroides, en bakterieart som er nyttig for mennesker ved at den bidrar til å bryte ned karbohydrater for å produsere energi.
Det som er enda mer sjokkerende, er at individene som tok antibiotika, aldri fikk tilbake den opprinnelige sammensetningen av Bacteroides-populasjonen i løpet av de to årene studien varte.
Denne forskningen antydet ikke at antibiotika er skadelig eller unødvendig, men den belyste de høyst reelle effektene antibiotika kan ha på tarmhelsen.
Siden antibiotika dreper alle bakterier uten å skille mellom dem, blir dessverre også de gode bakteriene ødelagt. Dette tyder på at antibiotikabruk kan ha betydelige effekter på den generelle helsen, som dysregulering av immunsystemet, metabolske endringer og økt betennelse.
Selv om bruk av antibiotika kan være uunngåelig og ønskelig ved visse infeksjoner, finnes det forskning som tyder på at det kan endre tarmmikrobiomet betydelig. Derfor er det viktig å støtte og forbedre tarmmikrobiomet etter bruk av antibiotika.
Ved å innlemme probiotika, prebiotika, postbiotika og regelmessig mosjon i rutinen din, kan du kanskje bidra til en sunn tarm etter antibiotika og en generelt sunnere livsstil.
Referanser:
ANSVARSFRASKRIVELSE:Velværesenteret har ikke til hensikt å gi diagnoser ...
Sunnhetsportalen har ikke til hensikt å tilby diagnose, behandling eller medisinske råd. Les mer. Innholdet i sunnhetsportalen er kun for informasjonsformål. Kontakt lege eller annet helsepersonell angående eventuelle medisinske eller helserelaterte diagnoser eller behandlingsalternativer. Informasjonen i denne sunnhetsportalen skal ikke anses som en erstatning for råd fra helsepersonell. Påstander om spesifikke produkter i denne sunnhetsportalen er ikke godkjent for å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge sykdom.
