Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Depresjon er en stemningslidelse som innebærer at man føler seg trist, ensom og uinteressert over lengre perioder. Så mange som 1 av 10 mennesker i verden rapporterer om symptomer på depresjon eller depressive stemninger.
Depresjon kan føre til mange symptomer, inkludert:
Det er mange faktorer som bidrar til depresjon. Noen personer med depressive symptomer kan ha fysiske forandringer i hjernen, kanskje som følge av hjerneslag, langvarig alkoholbruk eller traumatisk hjerneskade etter en ulykke.
Hormonforandringer kan også bidra til depresjonssymptomer, en økning eller reduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, kjønnshormoner, glukokortikoider som stresshormonet kortisol, eller insulin/glukagon - hormonene som styrer hvordan vi bryter ned sukker for å få energi.
Livsforandringer kan også utløse depresjon. For eksempel er tap av en kjær person, slutten på et forhold, økonomisk stress eller traumer alle vanlige hendelser som kan utløse disse symptomene. Hvis en nær slektning har depressive episoder, kan du også ha en genetisk disposisjon for å utvikle depressive stemninger.
Kjemiske ubalanser kan også ha skylden. Hjernens funksjon styres nøye av en balanse mellom kjemikalier som kalles nevrotransmittere. Disse kjemikaliene fører signaler gjennom hjernen og ut i kroppen. Hvis nivåene av disse kjemikaliene endres, kan det oppstå symptomer på depresjon.
Forskere har studert en rekke urter, kosttilskudd og vitaminer for å finne ut om de kan være til nytte for personer med depresjon.
Hypericum perforatum (Johannesurt) er en buskaktig urt med gule blomster. Den vokser vilt i Europa, deler av Asia, deler av Afrika og det vestlige USA. Johannesurt har vært brukt i århundrer og kan støtte en rekke ulike helsetilstander, inkludert behandling av depressive symptomer.
Den kjemiske sammensetningen av johannesurt er godt undersøkt, og dagens forskning støtter den tradisjonelle bruken av planten. Egenskapene til denne planten kan inkludere antidepressive, antivirale og antibakterielle effekter.
Disse egenskapene kan tilskrives kjemiske forbindelser som hypericin og flavonoide bestanddeler. Hyperforin er en av de viktigste komponentene i Hyperforin er en av hovedkomponentene i johannesurt som kan være ansvarlig for den antidepressive aktiviteten. Hyperforin har vist seg å være en opptakshemmer av nevrotransmittere som 5-HT, dopamin, noradrenalin, GABA. Dette støtter den kjemiske balansen i hjernen, og tar tak i en av årsakene til depressive symptomer.
Blomstene brukes til å lage kosttilskuddet, og det kommer ofte i form av te, tabletter og kapsler.
S-adenosyl-L-metionin (SAM-e) er en forbindelse som produseres naturlig av kroppen, og som spiller en rolle i mange viktige funksjoner. I hjernen bidrar SAM-e til å produsere nevrotransmitterne serotonin, melatonin og dopamin. Serotonin er en viktig nevrotransmitter som kan bidra til å regulere humør, lykkefølelse og angst.
Denne forbindelsen finnes i alle levende celler i kroppen og dannes av en essensiell aminosyre eller proteinbyggestein, metionin, og adenosintrifosfat. SAM-e har mange funksjoner, blant annet metylering, som styrer syntesen av nevrotransmittere.
Metylering i kroppen er en kjemisk prosess der en kjemisk gruppe bestående av ett karbon- og tre hydrogenmolekyler legges til en annen kjemisk gruppe. SAM-e er donoren av metylgruppen. Forestill deg at SAM-e er forelderen som gir fra seg ungen sin (metylgruppen) til den kjemiske forbindelsen (bussen). Når metylgruppen er falt av, festes den til en kjemisk forbindelse som blir til en nevrotransmitter, eller den kan deaktivere nevrotransmittere. Disse SAM-e-avhengige metyleringsreaksjonene er også nødvendige i syntesen og inaktiveringen av nevrotransmittere (som noradrenalin, adrenalin, dopamin, serotonin og histamin).
SAM-e kan med andre ord støtte den kjemiske balansen i hjernen.
5-hydroksytryptofan (5-HTP) er et kjemikalie som kroppen lager fra tryptofan, en annen aminosyre eller proteinbyggestein. Tryptofan finnes naturlig i noen matvarer som kalkun, kylling, melk, tang , solsikkefrø , og , solsikkefrø , kålrot og grønnkål, poteter og gresskar. Kroppen tar denne aminosyren fra maten og gjør den om til 5-HTP.
5-HTP er forløperen til den essensielle aminosyren L-tryptofansom er nøkkelen til syntesen av serotonin. Enzymet tryptofanhydroksylase omdanner L-tryptofan til 5-HTP. Tryptofanhydroksylase kan hemmes av en rekke faktorer, blant annet stress, feil sukkerregulering og mangel på vitamin B6 eller magnesium .
Hvis noen av disse faktorene er til stede, kan kroppen ha vanskeligheter med å lage serotonin. Reduserte nivåer av serotonin, eller en ubalanse i hjernens kjemikalier, kan føre til depresjon.
5-HTP kan bidra til å øke hjernens serotoninnivåer, noe som bidrar til å støtte den kjemiske balansen i hjernen. 5-HTP er også tilgjengelig som et kosttilskudd laget av frøene fra Griffonia simplicifolia, en afrikansk plante.
Omega-3-fettsyrer er flerumettet fett, noe som betyr at de inneholder mer enn én kjemisk dobbeltbinding.
Omega-3-fettsyrer er en mangelvare i de fleste kosthold. Fabrikkoppdrett av husdyr (inkludert fisk) har ført til endringer i sammensetningen av dyrenes kosthold, noe som har gitt produkter med lavere innhold av omega-3-fettsyrer enn de som ble produsert tidligere.
Omega-3-fettsyrer er kjent for å være essensielle for et sunt stoffskifte, det vil si for riktig nedbrytning av maten vår til energi. Det finnes andre typer fettsyrer enn omega-3, blant annet omega-6. For å fungere optimalt må forholdet mellom omega-6- og omega-3-fett være 4:1. Et gjennomsnittlig kosthold med mye bearbeidet mat vil øke inntaket av omega-6-fett, slik at forholdet blir 10:1, eller til og med så høyt som 50:1. Dette kan påvirke den kjemiske balansen og hjernens normale funksjon.
Omega-3-fettsyretilskudd kan komme fra vegetabilske eller animalske kilder. Når omega-3-fettsyrene kommer fra fisk , kalles de eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). kalles de eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). Omega-3-fettsyrene fra vegetabilske kilder kalles alfa-linolensyre (ALA). EPA- og DHA-omega-3-fettsyrer anbefales oftest til personer med depresjon.
Vitamin D har blitt knyttet til mange helsefordeler, blant annet for skjelettet, immunforsvaret og hjerte- og karsystemet. Kroppen din danner D-vitamin når huden utsettes for UV-lys. De fleste mennesker har mangel på D-vitamin, ettersom teknologi og datasentrerte jobber og aktiviteter holder oss innendørs.
Du kan også få D-vitamin fra matvarer som meieriprodukter, sardinerog egg. og egg. Tilskudd av D-vitamin er en enkel måte å få i seg dette viktige næringsstoffet på. Det er påvist sammenhenger mellom lave nivåer av vitamin D og depressive symptomer.
Ubalansen av kjemikalier i hjernen som er forbundet med depresjon, er korrelert med en økning av kalsiumioner (ladede partikler) inne i hjernens nevroner. Når kalsiumionene er høye, hindrer dette frigjøringen av visse nevrotransmittere. Vitamin D antas å redusere antallet kalsiumioner, slik at nivåene av nevrotransmittere kan komme i balanse igjen.
Depressive episoder er vanlige over hele verden, men heldigvis kan vi støtte dem som sliter på en sunn og naturlig måte.
Referanser:
ANSVARSFRASKRIVELSE:Velværesenteret har ikke til hensikt å gi diagnoser ...
Velværesenteret har ikke til hensikt å tilby diagnose, behandling eller medisinske råd. Les mer. Innholdet i velværesenteret er kun for informasjonsformål. Kontakt lege eller annet helsepersonell angående eventuelle medisinske eller helserelaterte diagnoser eller behandlingsalternativer. Informasjonen i dette velværesenteret skal ikke anses som en erstatning for råd fra helsepersonell. Påstander om spesifikke produkter i dette velværesenteret er ikke godkjent for å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge sykdom.
