4 faktorer du bør tenke på når du prøver å bli gravid
Mens noen kvinner opplever at de har lett for å bli gravide, er det ikke alle som deler denne erfaringen, og noen kan oppleve at det er vanskelig å bli gravid. Det er viktig å ha samtaler med legen din om dine anstrengelser og erfaringer rundt det å bli gravid, slik at du kan utvikle den beste tilnærmingen for å øke sjansene for å bli gravid. Her er noen ting du bør vurdere når det gjelder fruktbarhet.
1. Fertilitetsmat og kosttilskudd
Noen kvinner spør om naturlige måter å øke fruktbarheten på, og det finnes litteratur som støtter ulike kostholds- og livsstilsfaktorer som kan spille en rolle i å øke sjansene for å bli gravid. For eksempel kan inntak av større mengder enumettet fett, grønnsaker i stedet for animalske proteinkilder, karbohydrater med lavt glykemisk nivå, meieriprodukter med høyt fettinnhold, multivitaminer og jern fra planter og kosttilskudd og jern fra planter og kosttilskudd kan ha en gunstig innvirkning på fruktbarheten hos ellers friske kvinner.
Her er hva forskningen sier om ulike kostholdsintervensjoner og deres innvirkning på fruktbarheten:
Folat og sink
Betydningen av folat og sink har blitt påvist i flere studier. Et litteratursøk avslørte at sink spiller en rolle i seksualutviklingen, eggløsningen og menstruasjonssyklusen. Sink og folat har begge antioksidantegenskaper som kan spille en rolle for både mannlig og kvinnelig fruktbarhet. Hos menn, spesielt eldre menn, kan et høyere inntak av C-vitamin , C-vitamin , E-vitamin og , vitamin E , betakaroten , sink og folat kan føre til produksjon av sædceller med mindre DNA-skader.
Multivitaminer
En annen studie viste at regelmessig bruk av multivitamintilskudd kan redusere risikoen for infertilitet hos kvinner. Det er viktig å huske at selv om kosthold og kosttilskudd kan spille en rolle som fertilitetsbehandling, er tradisjonelle eller konvensjonelle fertilitetsbehandlinger også viktige, og disse metodene kan fungere best som et supplement.
Meieriprodukter med høyt fettinnhold
Høyt inntak av meieriprodukter med lavt fettinnhold kan faktisk øke risikoen for uteblitte menstruasjonssykluser og påfølgende infertilitet, mens inntak av meieriprodukter med høyt fettinnhold i større mengder kan minimere denne risikoen.
Enumettet og flerumettet fett
Transumettet fett kan øke risikoen for infertilitet når det inntas i stedet for karbohydrater eller umettet fett som vanligvis finnes i ikke-hydrogenerte oljer, ifølge en studie som gjennomførte et spørreskjema om matfrekvens hos over 18 000 kvinner uten tidligere infertilitet. Transfett finnes vanligvis i margarin, bearbeidet og stekt mat eller bakevarer. Velg enumettet og flerumettet fett, som er bedre for hjertet, kolesterolet og den generelle helsen din.
Maca
Maca-rot er en spiselig plante som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Hos ni voksne, normale menn i alderen 22-44 år undersøkte forskerne effekten av Maca-tabletter (1500 eller 3000 mg/dag) i fire måneder, og fant at Maca forbedret spermieproduksjonen og spermiemotiliteten.
Bipollen og kongelig gelé
Bipollen er et annet naturlig kosttilskudd av interesse, men det har hittil ikke blitt studert tilstrekkelig på mennesker. Det har bare blitt evaluert på voksne bukkaniner og har vist seg å gi økt fruktbarhet og forbedret sædkvalitet i denne dyrepopulasjonen.
Gelé royal er et annet eksempel på et kosttilskudd som ennå ikke er undersøkt på mennesker, og som kun har vist potensielle effekter på fruktbarheten i dyremodeller i laboratoriet. Det vil være nødvendig med ytterligere studier og forskning for å finne ut nøyaktig hvilken rolle disse naturlige kosttilskuddene spiller når det gjelder å forbedre eller optimalisere fruktbarheten for både menn og kvinner.
Fiber
Når det gjelder fiberer dataene ikke entydige, og det kan ikke gis noen generell anbefaling om hvorvidt for mye eller for lite fiber spiller en viktig rolle i å øke eller redusere fruktbarheten. I en studie som fulgte 250 kvinner mellom 18 og 44 år i to menstruasjonssykluser, ble det vist at høyt fiberinntak var forbundet med redusert hormonkonsentrasjon og uteblitt menstruasjon.
Moderat inntak av soya
Soya er et annet tema som har vært omdiskutert gjennom historien, og det fikk oppmerksomhet da det ble omtalt som årsak til infertilitetsproblemer i flere avisoverskrifter. Siden den gang har mange forskere, leger og ernæringseksperter presisert at inntaket må være for høyt for at noen av disse skal kunne føre til infertilitet. Selv om dyreforsøk har knyttet soyaeksponering til dysfunksjonell seksuell reproduksjon og hormonforstyrrelser, anbefaler de fleste at et moderat inntak (ca. 15 gram soyaprotein og rundt 50-60 mg isoflavoner daglig) er trygt og gir mange helsefordeler.
Det kan være overveldende å navigere mellom ulike typer karbohydrater og de beste kildene til vitaminer og mikronæringsstoffer eller mineraler. Det kan være nyttig å samarbeide med legen din og en registrert kostholdsekspert for å navigere i disse kompliserte temaene og utvikle en personlig, gjennomførbar og vellykket plan.
2. Hvordan kroppsvekten påvirker fruktbarheten
Et annet viktig moment er kroppsvekten, som man vet har en sammenheng med menstruasjonssyklusen. Undervekt kan føre til at kvinner går glipp av menstruasjonssykluser, noe som kan føre til økt infertilitet. Intens fysisk aktivitet og redusert kroppsfett hos idrettsutøvere er en tilstand som ofte er forbundet med redusert fruktbarhet på grunn av uteblitt menstruasjon.
Alternativt kan stillesitting og overvekt også føre til infertilitet. Det har faktisk vist seg at overvekt blant amerikanske kvinner er forbundet med høyere risiko for infertilitet enn undervekt. Det er viktig å finne en balanse mellom kosthold og mosjon for å få i seg nok av viktige vitaminer og næringsstoffer, samtidig som man utsetter seg for sunt fett og holder seg i aktivitet for å opprettholde en passende vekt. Ved å opprettholde måtehold i kosthold, trening og livsstil generelt kan man oppnå en balanse som fremmer generell velvære.
3. Effekten av koffein, alkohol og røyking på fruktbarheten
Noen kvinner lurer på hvordan koffein- og alkoholinntak kan påvirke fruktbarheten. Høye nivåer av koffein, eller mer enn 500 mg daglig, har vist seg å føre til en forsinkelse i befruktningen blant kvinner som er fruktbare og ellers friske. En gjennomsnittlig kopp kaffe inneholder rundt 95-100 mg koffein, som et referansepunkt.
Lavt til moderat alkoholforbruk ser ikke ut til å spille noen vesentlig rolle for fruktbarheten. Det er selvfølgelig ikke anbefalt å drikke alkohol når man er gravid.
Røyking har vist seg å ha en sammenheng med at kvinner kommer tidligere i overgangsalderen enn ikke-røykere, så røykeslutt er en annen naturlig måte å forlenge kvinnens fruktbare periode på. På samme måte har det vist seg at røyking hos menn kan ha en negativ innvirkning på sædkvaliteten, noe som gjør det til en viktig faktor å ta hensyn til for begge kjønn når man ønsker å bli gravid og få barn.
4. Stress, angst og fruktbarhet
Stress, angst og depresjon kan også spille en rolle i infertilitet, og å redusere stressnivået eller håndtere angst og depresjon kan være nyttige metoder for å optimalisere fruktbarheten på naturlig vis. Det er flere ulike mekanismer i kroppen som spiller en rolle når det gjelder å bli gravid, og en studie konkluderte med at stress reduserer sannsynligheten for å bli gravid eller få barn betydelig i de periodene hvor kvinner er mest fruktbare. Stress kan også spille en rolle i hormonsvingninger og føre til økt eller redusert lengde på menstruasjonssyklusen. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom stress og menstruasjonssyklusens lengde, og fant at syklusene vanligvis var lengre når stressnivået eller stressfaktorene (definert som økte prestasjonskrav eller tilpasninger til nye krav) var høyere.
Stress og angst påvirker ikke bare kvinners fruktbarhet. En studie har faktisk slått fast at det er en sterk sammenheng mellom angst og seksuelt stress hos menn. Infertilitet kan være stressende for begge kjønn, og det er viktig for begge parter å finne måter å lindre angst og slippe ut stressende følelser på. Basert på konklusjonene fra disse studiene kan det å redusere stress og øke avslapningen på soverommet når man ønsker å bli gravid, være måter å optimalisere fruktbarheten på naturlig vis og øke sjansene for befruktning.
Mindre søvn eller søvnløshet kan være faktorer som bidrar til følelsen av stress eller tristhet. Sørg for å evaluere søvnvanene dine og vurdere hvordan du kan forbedre kvaliteten på søvnen din.
Andre hensyn for å øke fruktbarheten
Noen glidemidler gjør det vanskeligere for sædcellene å nå egget og oppnå befruktning. Visse naturlige smøremidler, som spytt og olivenolje, bør også unngås. Det anbefales å velge raps-, jordnøtt-, mineral- eller babyolje. Det finnes også reseptfrie naturlige glidemidler som er spesielt utviklet for å være sædvennlige.
Til slutt bør du vurdere hjemmet og arbeidsmiljøet ditt og sørge for at det er fritt for plantevernmidler eller industrikjemikalier som kan forstyrre fruktbarheten din eller partnerens fruktbarhet.
Igjen er det viktig å samarbeide med legen din, en registrert kostholdsekspert og andre helsespesialister når du skal utvikle en plan for å øke fruktbarheten på naturlig vis når du er klar til å bli gravid. Flere kliniske studier vil være verdifulle i fremtiden for å finne de beste metodene og måtene å øke fruktbarheten på for begge kjønn. Det er viktig å finne en balanse og oppnå en sunn livsstil også når man ønsker å bli gravid.
Referanser:
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18226626
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17978119
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17077236
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17099205
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22935557
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17624345
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17211965
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17329264
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17209201
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17882137
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19692496
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11489596
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16731787
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12629420
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11431132
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19801570
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11880759
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9688382
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9054236
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14645195
- https://insights.ovid.com/pubmed?pmid=21946090
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4639396/
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20688324
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1983897
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17433317
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11753476
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20455966
ANSVARSFRASKRIVELSE:Velværesenteret har ikke til hensikt å gi diagnoser ...