Hvor mye trening er for mye for å gå ned i vekt?

Veien til vektnedgang er en personlig reise. Det krever selvtillit, utfordrende treningsøkter og tid. En individuell trenings- og ernæringsplan sammen med en sertifisert trener eller helsepersonell er avgjørende for å finne frem til riktig kosthold, treningsrutine og riktig mengde trening for å oppnå varige resultater.

Selv om det ikke finnes noen fasit på hvor mye trening som skal til for å oppnå et bestemt vekttap, er det viktig med kvalitet fremfor kvantitet. Når en person er overvektig, fedme eller sykelig overvektig og det reduserer helsen og livskvaliteten til den personen, er det ofte et ønske om å gå ned i vekt så raskt som mulig. Dette kan føre til at man tror at mer er bedre når det gjelder trening, og at det å trene mer enn anbefalt kan fremskynde vektnedgangen.

Overtrening kan også skyldes frykt for å gå opp i vekt igjen når man når sin målvekt. I virkeligheten vil ikke mer trening alltid hjelpe den enkelte til å opprettholde en viss vekt, og det kan til og med ha motsatt effekt. Hvis du trener for mye, kan det føre til overtreningssyndrom (OTS) og andre helseplager. 

Når menneskekroppen har nådd eller overskredet sin fysiske grense, er det viktig å ha tilstrekkelig hvile og restitusjonselementer som treningsfrie dager, tøying eller å ta . Epsom saltbad. Uten det begynner kroppen å brytes ned. Selv eliteidrettsutøvere anerkjenner kroppens behov for treningsdrivstoff som proteinbarer eller proteinshakes sammen med balanserte treningsprogrammer for å gi den ultimate ytelsen og for å fortsette å leve et sunt liv i fremtiden. Individuelle behov og trygge, pragmatiske treningsprogrammer utvikler seg sammen over tid for å forebygge vektøkning, sykdom og OTS. 

Hva er OTS?

Overtreningssyndrom er det punktet der kroppen har nådd et usunt treningsnivå som påfører kroppen så mye stress at den begynner å bryte seg selv ned på en eller flere måter. OTS-symptomer viser seg ofte i immunsystemet, det endokrine systemet, muskelsystemet og til og med det nevrologiske systemet. Symptomene kan omfatte, men er ikke begrenset til:

• Svingninger i humøret
• Søvnvansker
• Utmattelse
• Underernæring
• Vekttap eller vektøkning
• Leddbetennelse
• Angst
• Spiseforstyrrelser
• Muskelsmerter, stivhet og ømhet
• Kognitiv tåke
• Nedsatt immunforsvar

Kronisk stress på kroppen fra for mye trening i tillegg til det daglige stresset kan også føre til hormonelle svingninger. Binyrene sitter på toppen av nyrene og bidrar til å regulere stoffskiftet, immunforsvaret, stressresponsen og andre kroppsfunksjoner. Mens noen leger sier at det mangler vitenskapelige bevis for at binyretretthet faktisk er en reell tilstand, konkluderer andre med at det i aller høyeste grad er det. Når kroppen er kronisk stresset, er det antydet at binyretretthet kan gi symptomer som søvnløshet, smerter i kroppen, tretthet, sukkertrang, depresjon, fordøyelsesproblemer og andre plager. 

Overtrening og stressrespons

Menneskekroppen reagerer på stress på svært forskjellige måter, enten det er fysisk, emosjonelt eller begge deler. Ved kronisk stress frigjøres tre hormoner: kortikotropinfrigjørende hormon (CRH), adrenokortikotropisk hormon (ACTH) og kortisol. Når kroppen oppfatter at den er i fare, frigjør den CRH, som utløser frigjøring av ACTH og dermed kortisol. Kortisol er kroppens primære stresshormon som fungerer som en vaktbikkje for fare, modererer humøret, holder betennelser nede, kontrollerer søvnen og øker energien. For mye kortisol i kroppen kan føre til en tilstand som kalles Cushings syndrom. Denne tilstanden kan føre til vektøkning, muskelsvikt, diabetes og andre helsetilstander.

Kombinasjonen av stress i hverdagen og langvarig overtrening kan utløse kroppens stressrespons, noe som fører til hormonell ubalanse og betennelse. Dette kan hindre personen i å gå ned i vekt eller opprettholde vektnedgangen, og det kan også øke risikoen for å utvikle sykdom eller alvorlige helsetilstander.

For å gå ned i vekt eller for å opprettholde den mer trygt, anbefales det å følge et balansert kosthold med sunne måltider samt mat før og etter trening, for eksempel frukt, nøtter eller en restitusjonsformel. . Følg en treningsplan som er spesifikt foreskrevet for deg av en sertifisert treningsekspert eller helsepersonell. Etter hvert som programmet skrider frem, bør du ha kontrollpunkter for å sikre at du fortsetter å lykkes med å skape trinn som er oppnåelige og ikke fører til et usunt kosthold eller usunne treningsvaner. Hvis det er tegn på OTS eller binyretretthet, bør du imidlertid alltid oppsøke lege for å finne ut hva som er best å gjøre. 

I mellomtiden er her noen foreslåtte daglige helsetips å prøve mens du blir kjent med kroppen& rsquo; s behov og grenser:

• Få 8-9 timers kvalitetssøvn hver natt.
• Drikk 8-10 glass vann hver dag. Øk inntaket av vann og/eller elektrolytter på intense treningsdager og når det blir varmere i været.
• Eliminer eller begrens alkohol, sukker, bearbeidet mat og mettet fett.
• Ta hviledager.
• Ha et kosthold med magre proteiner, sunt fett og komplekse karbohydrater.
• Håndter fordøyelseshelsen med fiber. Inkluder probiotika som anbefalt av helsepersonell.
• Øv deg på stressmestring og mindfulness gjennom yoga, meditasjon eller samtaleterapi.
• Reduser betennelse og muskelsårhet med Epsom-saltbad, akupunktur, massasjeterapi eller skumrulling.
• Øke immunforsvaret ved å spise et balansert kosthold som inneholder tilstrekkelige mengder vitamin C , vitamin B og vitamin D . , vitamin B og vitamin D . .
• Bruk en pulsmåler for å overvåke treningsintensiteten.
• Planlegg en årlig medisinsk undersøkelse. 

Med en fast treningsplan skal treningen føles utfordrende, men ikke overveldende. Treningsplaner av høy kvalitet utvikler seg slik at den enkelte hele tiden kan se og føle resultater uten å bli utslitt. Mer aktivitet garanterer ikke alltid flere resultater.

Husk at hviledagene er like produktive som selve treningsøktene. Jo bedre restitusjon, desto bedre resultater. Jo bedre resultater, desto lenger vil de vare.